Hva om jord som i dag sendes til deponi kunne friskmeldes og brukes på nytt? Det er tanken bak Vestfold Jordhelse, et nytt samarbeid som skal utforske hvordan biologisk forurensede jord- og biomasser kan få nytt liv.

Prosjektet har fått støtte fra Vestfold fylkeskommune og tar et viktig steg mot etableringen av regionens første «jordsykehus».

Bak prosjektet står SoilSteam, Hanevold Transport, Anleggsgartner Strandman og Kobben. Sammen dekker aktørene hele verdikjeden.

Fra problemjord til ressurs

Målet er å etablere et mottak og behandlingsanlegg slik at man kan gi nytt liv til jordmasser som i dag ofte må deponeres fordi de inneholder uønskede planter eller andre biologiske utfordringer. Ved hjelp av SoilSteam-teknologi skal massene behandles og friskmeldes slik at de kan tilbakeføres til markedet som trygge og ugressfrie jordprodukter av høy kvalitet.

Behovet for slike løsninger er økende. Flere kommuner, entreprenører og anleggsgartnere etterspør dokumentert rene masser, samtidig som kravene til håndtering og deponering blir strengere.

– Vi ser et voksende behov for løsninger som kan behandle jordmasser som i dag blir betraktet som et problem. Målet er å gjøre disse massene til en ressurs igjen, samtidig som vi reduserer behovet for deponering, sier Hans Kristian Westrum i SoilSteam.

Han forklarer at dersom dette blir en realitet så vil det være Norges første jordsykehus.

Samler hele verdikjeden

De fire partnerne representerer ulike deler av verdikjeden, fra teknologi og logistikk til bruk av de ferdige jordproduktene. Kobben leder prosjektet og skal bidra med koordinering, analyse og utvikling av nye samarbeidsmuligheter.

– Det som gjør dette prosjektet spesielt er at vi samler aktører som representerer hele verdikjeden. Skal vi lykkes med å skape mer sirkulære løsninger, må teknologi, logistikk og sluttbruk utvikles i samspill, sier Henrik Bruvik Sæther, inkubatorleder i Kobben.

Gjennom prosjektet skal partene kartlegge muligheter og barrierer, utvikle konsepter for pilotprosjekter og bygge et felles kunnskapsgrunnlag for fremtidige investeringer og satsinger.

– I dag blir store mengder jord og biomasser behandlet som avfall. Vi ønsker å undersøke hvordan disse ressursene kan behandles, gjenbrukes og skape ny verdi, sier Henrik.

Pilotering starter til høsten

Til høsten går prosjektet inn i en pilotfase der både drift, teknologi og marked skal testes. Ambisjonen er å legge grunnlaget for et permanent behandlingsanlegg i Vestfold i løpet av 2027–2028. Tomten er allerede sikret.

– Vi har en målsetting om å få gjennomført behandling av de første massene allerede i løpet av høsten 2026, forteller Henrik.

Han anerkjenner at ambisjonene for prosjektet er høyt, men har stor tro på at det er gjennomførbart.

-Vi har allerede tomt og maskiner på plass så det ligger til rette for at vi skal nå det målet. Fokus er ikke på de store volumene som finnes i markedet, men på å etablere og dokumentere en mindre pilot. Målet er å etablere et konkret beslutningsgrunnlag for videre utvikling av konseptet, forklarer han.

Støtte fra Fylkeskommunen

I juni fikk prosjektet støttemidler fra Vestfold fylkeskommunes ordning for bedriftsnettverk. Tilskuddet skal bidra til å samle aktører fra hele verdikjeden og legge grunnlaget for utvikling og testing av nye sirkulære løsninger for behandling og gjenbruk av jord- og biomasser i regionen.

Vestfold fylkeskommune trekker frem prosjektets potensial for å styrke satsingen på jordhelse, sirkulærøkonomi og grønn omstilling i regionen.

– Denne støtten gjør det mulig å samle kompetanse og ressurser rundt en utfordring som ingen aktør kan løse alene. Nå får vi muligheten til å teste ut nye løsninger og bygge grunnlaget for noe som kan få stor betydning for både næringsliv og miljø i regionen, forteller Henrik avslutningsvis.

Med støtten på plass kan arbeidet med Vestfold Jordhelse nå starte for fullt.