Det er mange forventninger til hva en founder, gründer, entreprenør (kjært barn har mange navn) burde besitte av evner for å lykkes. I faget snakkes det om dynamiske kapabiliteter og i media ser vi gründere med unik domenekompetanse. Men hva med de andre? Min erfaring er at dynamiske kapabiliteter og domenekompetanse er viktig, men ikke viktigst. Det KAN være viktigst, men MÅ ikke være det. Det jeg mener er at det ikke nødvendigvis tar deg hele veien.

Det er som den evige diskusjonen om talent vs. arbeidsmoral. Ronaldo vs. Messi.

Jeg har sett mange gründere både lykkes og feile. Og i mange tilfeller opplever jeg at det som bidrar til å lykkes er en tro. En tro på seg selv, en tro på produktet eller tjenesten. Den troen drar gründeren eller teamet gjennom perioder der ting står stille og avslagene kommer fort og hyppig.

Troen må også i mange tilfeller overdøve rasjonaliteten og pessimismen som kommer krypende for hver gang man oppdater en potensiell konkurrent eller et hinder.

Utfordringene er mange, risikoen er stor og utfallet høyst usikkert. Men det som er helt sikkert er at om gründeren eller teamet ikke selv har troen, øker sjansene for å gi opp for tidlig betraktelig. For noe som er nesten like viktig som gründer og team, er timing. Og timingen er utrolig vrien treffe på. Så hold ut og behold troen. Kanskje har man ikke de beste forutsetningene, men treffer planken på timing. Da kan man også komme langt.