Alle som har forsøkt å skaffe kapital til selskapet sitt gjennom investorer har kjent på følelsen av å se ut i publikum, eller på andre siden av bordet og tenkt «han/hun kommer aldri til å investere i mitt selskap». Ikke bare fordi det ikke passer profilen, tallene er feil eller en annen grunn, men rett og slett fordi vedkommende ikke er en investor.

Om småsparerne som er på Oslo Børs hadde hatt samme krav der som når de hørte på en startup pitche, hadde de unngått å tape alle pengene sine på for eksempel Norwegian. For det er nemlig småsparere som representerer brorparten av «engleinvestorene». 

Alle vil finne enhjørningen. Men for det første er det veldig få som i det hele tatt får treffe en enhjørning og for det andre er min erfaring at selv om de fikk treffe en, har enten ikke evnen til å se det eller muligheten til å faktisk investere.  

Jeg mener at om man har som mål å bli rik, så burde investeringer i startup’s ikke representere mer enn 5% av din totale portefølje. Kanskje enda mindre.  

Men ekskluderer ikke dette veldig mange, ja kanskje til og med de aller fleste? 

Ja det gjør det, men det er bare for de som har som målsetning å bli rik på investeringen. Jeg mener at helt normale folk, som meg selv, også kan investere i oppstartsselskaper. Men det kan ikke være fordi jeg ønsker å bygge en formue for å kjøp en båt eller en hytte om 5 år.

Det må være fordi jeg ønsker å bidra, fordi jeg har veldig tro på teamet, fordi jeg kan relatere meg til problemet eller fordi jeg har kjempetro på løsningen. Det kan godt være man tjener penger på investeringen, men jeg mener det ikke kan være hovedmotivasjonen.  

Alt for mange møter opp på arrangementer og smykker seg med tittelen investor. De setter seg ned og finner 6000 feil basert på en 10 minutter lang pitch. De klager på at det er for lite snakk om bunnlinje, for lite fokus på salg og exitmuligheter.

Det er omtrent bare en person i Norge som burde få sitte og notere slikt og det er Trond Riiber Knutsen.

Han investere ofte nok til å kunne skille selskaper fra hverandre med nøkkeltall. Men alle oss andre som investerer en gang i skuddåret, burde sitte og se på folkene, høre på problemet og forsøke å forstå løsningen. 

Alle som skal ansette vil ha en nyutdannet kandidat med 120 års erfaring og lave lønnskrav. Men om selskapet ditt holder til langt utenfor en av de store byene, må man gjøre visse justeringer på egne krav. Det samme må alle de som kaller seg startupinvestorer, men som faktisk ikke er startupinvestorer, men heller personer som en eller to ganger kanskje investerer i en startup.  

Så, neste gang du skal på et startupevent og noen pitcher sitt selskap vil jeg at du skal tenke deg litt om. Har du investeringsfrekvensen til å fokusere på nøkkeltall, eller skal du heller investere i et team, et problem eller en løsning? 

 

 

Publisert: 12.april.2023