Det forteller Jørgen Gilberg, medgründer i Pridok. E-journalsystemet som har revolusjonert hvordan leger håndterer pasientjournaler og gir ut resepter.

Rett før sommeren slapp nyheten at selskapet var kjøpt opp av tyske CGM (CompuGroup Medical). Prislappen? 405 millioner kroner.

-Det føltes egentlig som en helt vanlig dag på kontoret. Vi hadde sittet i en DD-prosess januar til juli, så jeg satt mer med følelsen «nå må vi komme i mål».

Var du spent på reaksjoner fra folk?

-Vi var litt spente på om kundene våre tenkte at der solgte vi sjela vår, svarer Jørgen.

Ettersom morselskapet til CGM Group er børsnotert på Frankfurt børs var det få som viste om forhandlingene. Alle som har vært involvert i prosessen har vært rapportert inn på en innsiderliste. Altså fikk de hastverk med å fortelle nyheten når papirene var signert.

-Da jeg signerte, fikk vi beskjed at dette kommer til å gå ekstremt fort ut. CGM skal ut med sånne nyheter innen det har gått 15 minutter, eller så er det noen som sitter på innsideinformasjon, forklarer han.

-Så det var å fort få komponert en tekst ut til brukerne våre at nå har vi blitt solgt. Selvfølgelig kom det noen negative kommentarer, men stort sett var tilbakemeldingene positive. Alt i alt ble det der bra, konkluderer gründeren.

Planen nå er at CGM tar verden, brødrene fortsetter fokuset i Norge.

-Det er ingen av oss som orker å jobbe 20 timer i døgnet i ti år til for å få nye land opp. Da må det litt sterkere krefter til. Vi har hatt kaffemøter med CGM i mange år, de har fulgt oss fra sidelinjen og vi har alltid hatt en god tone. Så for oss ble det nå til at kaffemøter ble til at vi gikk et skritt videre.

Oppstart i Kobben

La oss skru tida 11 år tilbake. Brødrene Jørn, Jørgen og Frode Gilberg har bestemt seg for at nå må de satse om det skal bli noe av pasientjournalsystemet de har drodlet på i flere år.

En fastlege, en siviløkonom og en dataingeniør skal lage web-basert pasientjournalsystem – en innovativ løsning utviklet med bakgrunn i faktiske, medisinskfaglig behov.

Forretningsidéen kom fra bror Jørn (som jobber som fastlege), som kjente på et behov for et web-basert pasientjournalsystem. Frode, som satt med den tekniske kunnskapen, var den eneste i starten som jobbet 100 prosent med Pridok, Jørgen hjalp til med å hente pengene.

-Etter at vi brødrene kjørte inn en halvannen mill, så tenkte jeg allerede på «hvor skal vi få de neste pengene fra?» Så da var det blant annet å søke Innovasjon Norge.

Pridok blir en del av inkubatoren til Kobben, og Frode flytter inn på kontor på Forskningsparken Vestfold.

-Det ga et kvalitetsstempel å være hos Kobben. Spesielt med tanke på Innovasjon Norge-søknad. Det er litt forskjell fra å sitte alene på gutterommet. Du har en kontoradresse å komme til og det er folk du kan skravle med og spørre litt. Så det betydde mye for oss å komme dit i starten. Det var motiverende, forteller Jørgen.

I 2015 starter også han 100 prosent i Pridok. De får med seg Dag Christensen på eiersiden, som har bakgrunn i informasjonsteknologi, og før de vet ordet av det har de vokst seg så store at de må begynne å se etter egne lokaler. Reisen gikk videre til Olsrød i Tønsberg.

-Så har det egentlig gått bare fremover og fremover. Ingen har laget web-basert journalsystem fullt ut, så vi viste at nøkkelen var når vi hadde laget Norges første webapplikasjon for e-resept da ville det si kabom, og det gjorde det også.

Søvnløse netter

Å skulle bygge opp et system som skal håndtere helseopplysninger er en kompleks oppgave. Det har med andre ord gått både mye tid og penger til å teste løsningen.

-Du kan ikke oppbevare noe mer sensitivt enn helseopplysninger. Det er ikke reversibelt om journalen din, som inneholder alt, leaker ut. Vi hadde vært ferdig som selskap om journaler hadde kommet på avveie, sier Jørgen med alvor i stemmen. Det er tydelig at dette ansvaret tar Pridok på største alvor.

-Det har vært hardt arbeid for utviklerne, for å si det sånn. Det vi trodde skulle ta to-tre år, tok ti år.

Har dere møtt på noen utfordringer underveis?

-Ja, i bøtter og spann. Det har vært mange søvnløse netter, forteller Jørgen.

En av utfordringene som har gitt søvnløse netter for gründerne, er hvordan få tak i penger. En bekymring mange gründere kan kjenne seg igjen i.

Det å sørge for at du har penger 6 måneder frem i tid er utvilsomt det viktigste for en startup. For det er så lang tid det tar å hente penger.

For tre måneder går. Ingen penger. Fire måneder. Ingen penger. Så fem måneder. Fortsatt ikke noe penger på konto.

Hva kjenner man på da?

-Nei, da kjenner man på tankespill i hodet når man går og legger seg. Men det må man tåle, hvis man skal stå i det å være gründer.

Nøkkelen til suksess

Så hvordan klarer man å stå løpet ut i så mange år? Jørgen trenger ikke å tenke seg om en gang. Han er tydelig på at gode støttespillere er avgjørende for om man skal lykkes. Både på hjemmebane og i næringslivet.

-Vi har hatt helt fantastiske investorer med oss. Når jeg står der med hatten i hånda og forteller at e-resept blir forsinket med opptil ett år til, og svaret tilbake er «ting tar tid», det har vært nøkkelen til suksess hos oss. At vi ikke har hatt pesete investorer.

Ifølge Jørgen er det viktig at gründeren sitter med følelsen at de eier selskapet. Derfor har brødrene aldri gått under 60 prosent i eierandel.

-Vi har hatt investorer som vet hva softwareutvikling er, og vet at ting tar 3 ganger så lang tid som man regner med.

Han legger til:

-Og når vi virkelig har trengt penger så har det ikke vært noe blodsuging på verdiene. De har også spurt om vi vil låne penger, slik at gründerne ikke blir vannet ut. Så det har vært en drømmesituasjon, for det er fort gjort å bli presset og til slutt har du jobbet livet av deg i 10 år og sitter igjen med 5 prosent av selskapet.

For det har ikke stått på interessen for selskapet. Opp gjennom årene har gründerne fått flere forespørsler om både investere i selskapet og oppkjøp. Svaret har vært nei.

-Det er mange som har prøvd seg på oss og kommet med store floskler. Derfor har det vært viktig at vi har klart oss selv, med den aksjonærskaren vi har hatt hele tiden. 

Hvordan har dere klart det?

-Nei, investorene har jo hatt troen på oss. Det er så monsterviktig at du får med deg de riktige investorene fra start, som er klar over hva de går inn i.

-Det er noe av det mest ubehagelig jeg har gjort i hele mitt liv

I dag holder Pridok til i lokaler på Gressbanen i Tønsberg. De har blitt 33 ansatte, og tallet øker stadig. Men det var ingen selvfølge at brødrene skulle få det til. Det krever sitt å være gründer.

Det var så ubehagelig, du aner ikke. «Hva har jeg gjort nå? tenkte jeg»

Jørgen sikter til hvordan det var å ta opp lån på huset, for å finansiere selskapet i starten.

-Men jeg tenkte, jeg skal sitte på sykehjemmet en dag og da skal jeg tenke «jeg gjorde det fadern meg». Jeg tror det er den største nøkkelen til suksess. Du skal virkelig vite at det er ikke noe som heter «det går nok i neste runde». Nei, det må bare funke nå, hvis ikke går det ikke.

Jørgen og resten av gjengen i Pridok var helt sikre på at en siviløkonom, en sivilingeniør og en lege var ett dreamteam og her skulle pengene bare komme. Sånn ble det ikke.

-Det var først når vi tok opp halvannen million oppå førstehjemslånet på husene våre og fikk overtalt banken om det, at ting løsnet. Det er noe av det mest ubehagelig jeg har gjort i hele mitt liv. Altså virkelig, men det flippet et eller annet oppe i hodet. Dette kan ikke mislykkes.

Og det rådet deler Jørgen videre til andre som befinner seg i oppstartsfasen.

-Et stort råd er å stå med skitt helt til anklene. Ikke tro at andre folk kommer og skyter inn penger hos deg hvis du ikke er villig til å selv sitte virkelig i skiten.

Neste steg

Det er tydelig at Pridok betyr mye for Jørgen. Han forteller om kundemøter og kundebesøk der de implementeringer Pridok hos legekontorer.

-Jeg kan fort høres ut som en bruktbilselger når jeg demonstrerer for jeg er så stolt av Pridok, forteller han med et smil om munnen.

Derfor er det ikke hvem som helst som får kjøpe «babyen», som Jørgen så fint kaller selskapet.

-Vi har sagt at det viktigste for selskapet er at det er en industriell aktør, som virkelig vil ha produktet vårt.

Vi har ikke solgt på grunn av økonomi, vi har solgt fordi nå var timingen riktig.

Nå venter en litt roligere arbeidshverdag på Jørgen. Kanskje noe som tilsvarer en vanlig 8 til 16 jobb?

En overgang du syns har gått greit?

-Ja, vært helt nydelig.

Pengene han har fått fra oppkjøpet har han ikke ofret en tanke enda. De står på en høyrentekonto hvor de vil bli en stund til, skal vi tro Jørgen.

-Ja, vi har jo fått noen penger ut av dette. Jeg orker ikke å bekymre meg om tanken på plasseringer. Nå står de på høyrentekonto, så får vi lande først.